LOS Norge adventskalender del II

          Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for kunnskap!

 

Velkommen til LOS Norges adventskalender uke 2!
Så tenner vi et lys i dag. Vi tenner det for kunnskap!

Som vi beskrev i artikkelen fra første adventssøndag, er kunnskap mentale modeller vi bruker til å ta alle store å små veivalg i livene våre. Gode mentale modeller (god kunnskap) fører til gode valg, feilaktige mentale modeller fører til dårlige valg, der problemer ikke løses, men forsterkes. Dårlige valg gir oss tilbakemelding i form av mer trøbbel. Da er det den virkelige verden som gir oss feedback om at våre mentale modeller må endres.

Tenkebevissthet

Dr Edwards Deming (1900-1993) introduserte i sin tid  ”System of Profound Knowledge” – det dype kunnskapssystemet. Her lanserte han systemforståelse som grunnlaget for all kunnskap.  Han introduserte forståelse for variasjon (skille normal og spesiell årsak til variasjon) og for hvordan vi utvikler kunnskap gjennom å forstå eksperimenter basert på en teori (mental modell). På slutten av sitt liv skriver Deming at det er forståelse for psykologi som er det nye gjennombruddet (1992 New Economics). Men Deming var statistiker og kunne ikke mye om psykologi! Etter hans bortgang i 1993 har det vært en revolusjon i kunnskap inne psykologi og om hjernens kognitive funksjoner. 

For å bli bedre tenkere må vi forstå en gammel og to viktige kunnskapsmessige gjennombrudd (det finnes mange flere):

1.    Først en gammel kjenning – Panta Rei – «alt flyter»
Du har kanskje hørt uttrykket Panta Rei – ”alt flyter”, som vitenskapsmannen ogfilosofen Heraklit formulerte 400 år før Kristus. – Vi kan ikke stige ned to ganger i den samme elva, fordi neste gang er både du og elva forandret. Alt er i bevegelse. På jobben vår neste dag, er naturligvis mye det samme, men både du og virkeligheten har endret seg litt.  Bare ta hjernen vår. Den er plastisk, og forskerne sier at 70 % av hjernen endrer seg hvert døgn. Å tenke dialektisk betyr å se på den virkelig verden som systemer som er sammenhenger i bevegelseVi kan sette to tenkemåter opp mot hverandre. Mekanisk eller dialektisk. Den mekaniske tenkemåten betrakter ting statisk. ”Slik er det”. Den dialektiske tenkemåten betrakter ting som dynamisk: ”Slik ser det ut for øyeblikket”. Eller bilde av en organisasjon, den ene er organisasjon som maskin, det andre organisasjon som en flokk i bevegelse.  Hvis vår mentale modell for organisasjon er mekanisk (tall, KPI-er, struktur, rapporteringslinjer osv) skaper vi flere problemer enn vi løser. Dialektisk tenkemåte en tettere på virkeligheten fordi den alltid prøver å finne ut hva som har skjedd og skjer og hva som gjør at ting er i bevegelse. Og som vi skal se i punkt 3, ved å bli bedre til å bruke de tenkemessige redskapene vi alle er født med vil vi redusere feilslutninger og problemer.

2.    -Hjernens system 1 og system 2
Den første nyvinningen er det nobelprisvinneren Daniel Kahnemann  (økonomi 2002) kaller de system 1 og system 2.  Hjernen vår har to systemer – ett raskt, intuitivt system som i brøkdeler av et sekund lager en tolkning og en forklaring på informasjon (S1), og ett system 2 – tankesystem som tenker etter og bearbeider informasjon. S1 trenger lite energi, S2 krever mye energi. Derfor vil hjernen hele tiden avvise det vanskelige og klistre seg til kjente mentale modeller.

Dostojevski skrev en gang ”Ikke tenk på en isbjørn!”. Men den forbannede isbjørnen er der jo hele tida! Det er systemet vi ikke kan styre – system 1 som er i gang.

System 1 er raskt og vi kan ikke klare oss uten det. Problemet er at system 1 ofte tar feil. Vi danner oss en mental modell som ”sitter fast” i hodet.  Ofte sitter den så fast at vi nekter å endre forestillingen selv om fakta roper at vi må endre den.

Men – når vi nå kan være bevisst system 1 sin styrke og svakhet—når vi vet at system 1 ofte tar feil, kan vi utvikle bevissthet som gjør oss til bedre tenkere. På arbeidsplassen kan vi designe møterom, vegger og tavler slik at det visuelle gjør at vi kan bruke både hjernens system 1 og 2 mer effektivt. En av nøklene her er utvikling av visuelle «kontrollrom» Obeya. Vi kommer tilbake til det i neste artikkel.

 

3.    Den andre nyvinningen er oppdagelsen av de fire tankemessige grunnreglene for systemtenkning – DSRP.
Derek og Laura Cabrera oppdaget de enkle reglene vi kan bruke for å skaffe oss best mulig kunnskap. Dette er ikke et nytt konsept, men slik hodet vårt egentlig fungerer.

·      Enhver ide eller ting, kan skilles fra andre ideer eller ting. Det betyr å se hva en ting eller ide er, og hva den ikke er.

·      Enhver ide eller ting må ses som en del av en helhet – system (Ref. Deming)

·      Enhver ide eller ting kan relateres til andre ideer eller ting (aksjon-reaksjon, årsak-virkning)

·      Enhver ide eller ting kan ses fra ulike perspektiver.

   Kanskje har hjernen din nå ubevisst dannet seg et bilde av at dette er vanskelig, ta et eller annet problem og tenk etter hvordan du tenker om det.

Kjør en øvelse!

         – Hva er problemet og hva er det ikke? 

         – Hvilket system er det en del av? (Del av en helhet)

   Hvilke relasjoner ser du? Hva påvirker hva (for eksempel årsak-virkning)

   Hvordan ser det ut fra ulike synsvinkler/perspektiver?

 

 

Dette gjør du samtidig som du observerer problemet mest mulig direkte.

 

 

 

 

Kompleks men ikke komplisert

 

 

La oss til slutt ta for oss en mental hindring (forestilling) vi må kvitte oss med. Verden rundt oss er komplekse systemer. Men mange av oss går rundt med den feilaktige ideen om at kompleksitet må møtes med komplekse metoder. De tror at systemtenkning er for vanskelig for vanlige ledere, mellomledere, fagfolk og operatører?  

 

Dette er en alvorlig feilslutning! 

 

I neste luke skal vi se nærmere på hvordan vi øver på og bruker systemtenkning i praksis.

 

Bjarne Berg Wig

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.