Hvis jeg bare hadde visst!
Tekst: Bjarne Berg Wig
Som mennesker gjør vi av og til feil. De fleste med små konsekvenser, men noen med store og alvorlige. Sett i ettertid, tenker vi – hvis jeg bare hadde visst!
Ja, hvis vi bare hadde hatt bedre kunnskap på det tidspunktet vi tok den gale avgjørelsen?
Kunne feilen vært unngått? Finnes det en bedre metode for å skaffe seg bedre kunnskap raskere?
La oss undersøke dette fenomenet som gjelder oss alle og se om det finnes en bedre metode. La oss begynne med spørsmålet:
Hva er kunnskap?
Uten kunnskap kunne vi ikke stått opp av senga om morgenen. Vi kunne ikke løst de enkleste oppgavene. Kunnskap er det vi bygger livet og samfunnet på. Kunnskap er individuelle og felles mentale modeller vi bruker for å ta valg i livene våre. Kunnskap er våre ideer og våre oppfatninger om hvordan den virkelige verden rundt oss fungerer. Kunnskap om alt fra de nære ting i dagliglivet og til å svare på de store spørsmålene i livet og i verden. Følelser består også av kunnskap. «Magefølelse», «Intuisjon».
Men – vi må også skille kunnskap fra hva det ikke er:
Kunnskap er ikke det samme som informasjon.
Kunnskap er hva vi får ut av informasjon eller data, hvordan vi tolker og får mening ut av den. En tabell med tall er en tabell med tall. For eksempel busstider eller stopptider. Hvis vi lager en visuell struktur av disse tallene, for eksempel å merke ut reiseruter og stoppesteder med egne farger, lager vi struktur ut av informasjonen og får dermed kunnskap til å ta riktige beslutninger, som å velge riktige buss. Altså – informasjon + struktur gir kunnskap. Det samme gjelder fag som historie, matematikk og geografi. Vi strukturerer data og informasjon slik at de gir mening og forståelse.
Kunnskap er heller ikke å være god til å huske .
En som er god til å svare på en kviss, har ikke nødvendigvis god kunnskap, men først og fremst god hukommelse. En som for eksempel husker hvordan verdens mest berømte ligning E = MC2 skrives (Einsteins ligning for energi), har ikke nødvendigvis kunnskap om energi. Hun husker formelen og ville kanskje fått god karakter ved å svare «riktig». Deler av skolesystemet praktiserer ennå denne ytterst skadelige formen for læring. Elever og studenter får «riktig» svar ved å huske det som sto i læreboka. En god karakter for hukommelse er ikke nødvendigvis en god karakter for kunnskap.
La oss rydde litt i begrepene
- Kunnskap er en samling av delte (felles) og individuelle mentale modeller vi har om verden rundt oss. Det er tankesettet vi bruker for å ta veivalg og navigere i livene våre
- Læring er prosessen for å utvikle og forbedre våre mentale modeller for å bli enda bedre til å navigere i livene våre.
- Vitenskap er systematiske prosesser for å utvikle og validere kunnskap som bedre samsvarer med den virkelige verden.
Så til hovedspørsmålet. Finnes det en metode for raskere kunnskap?
Svaret er ja og det heter systemtenkning. Systemtenkning har to ord. System og tenkning. Verden rundt oss og vi selv er systemer. Systemer består av sammenhenger mellom elementer som til sammen utgjør en helhet som leverer en virkning. For eksempel vår egen kropp. Hjertet alene får oss ikke til å leve, det fungerer sammen med blodomløpssystemet som igjen henger sammen med oksygenopptak, rensing av avfall fra kroppen og mye, mye annet. Systemtenkning starter med å anerkjenne verden som systemer. En virksomhet er et hovedsystem og mange delsystemer. Naturens kretsløpssystem lærer oss om energi, sammenhengen mellom solenergi, vann, termiske systemer osv. Å akseptere at verden er systemer betyr også å akseptere at mesteparten av informasjonen om dem er skjult. Vi kan ikke forklare vulkanutbruddet som nå foregår på Kanariøyene med å se på lava som renner nedover fjellsiden. Det henger sammen med jordas skjulte krefter under jordoverflaten.
Den andre ordet i systemtenkning er tenkning. Som nevnt er det å tenke å strukturere informasjon (det vi ser, hører og føler). Dette er såkalt kognitive funksjoner vi er født med. Dr. Derek Cabrera oppdaget de enkle funksjonene som tenkning består av. Det er funksjoner vi er født med, men som vi kan øve opp til å bli mye sterkere og mer effektiv.
Disse fire tenkefunksjonene er
- Distinksjon. Å skille en ting eller en ide fra hva det ikke er
- System. Å se det vi ser som en del av en helhet. Som del av større og mindre systemer.
- Relasjon. Å se ting eller ideer i sammenheng med andre ting.
- Perspektiv. Alle ting eller ideer kan ses fra ulike synsvinkler.
Uten disse funksjonene kan du rett og slett ikke tenke. Bare prøv! Førjula vi er inne i handler om å forberede til en norrøn lysfest og midvintersblot som kalles Jul. Tenn et stearinlys og prøv å se på det uten å skille det fra hva det IKKE er. Prøv å se lyset uten sammenheng med varmesystemet. Eller prøv å se det uten relasjon mellom ild og brennstoff. Eller prøv å se det kun ut fra en dimensjon eller ett øye. Det er ikke mulig fordi DSRP funksjonene i hodet ditt er der.
- Lys kan ikke eksistere uten fraværet av mørke. Lys er «ikke mørke»
- Lys er en del av et system av stake, stearin, veke, varme,
- Lys har relasjoner – for eksempel årsak-virkningssammenheng mellom antenning og ild.
- Lys kan ses fra din synsvinkel, fra andre i familiens synsvinkel.
Neste søndag skal vi se på hvordan vi bruker systemtenkning for å unngå å gjøre så mange feil.