Fjerde advent

Her er den fjerde og siste artikkelen i LOS Norges adventskalender

Dr Demings siste sukk

 

Dr. Deming døde rett før jul i 1993. Han rakk å etterlate seg en arv innen kvalitetsledelse og systemtenkning vi alle står på skuldrene av. Men han kom også med et siste sukk.

«Det nåværende ledelsessystemet har ødelagt vårt folk. Folk er født med en innebygget motivasjon, selvrespekt, verdighet, nysgjerrighet for å lære, glede ved å lære. Disse destruktive kreftene starter fra barnsben av – premie for det beste Halloween-kostymet, karakterer i skolen, stjerner i boka – hele veien opp til universitetet. I arbeidslivet blir personer, team, avdelinger rangert, belønning på toppen, straff på bunnen. Målstyring, kvoter, prestasjonslønn, forretningsplaner satt sammen separat for divisjon etter divisjon, med resultat mere og mer tap til det ugjenkjennelige.[i]»

 

I forrige artikkel skrev vi om POSIWID – et systems formål er det det faktisk gjør. Når systemer leverer virkninger som er destruktive, er det fordi de er slik de er designet. Og bak dette designet, eller planen, ligger mentale modeller. Altså tenkning.

 

Det Deming advarte mot var det jeg har kalt «De to Onde Tvillinger». Kombinasjon av liberalistisk konkurranseutsetting og byråkratisk mål og resultatstyring. Begge er ektefødte barn av organisasjon 3.0 som vi nå prøver å komme ut av. Jo mer markedsliberalistisk konkurranseutsetting kombinert med byråkratisk målstyring, jo verre blir det for folk flest og naturen vi lever av. En fryktelig påminning om dette er kraftsystemet.

 

Norge er et land langt mot nord. Det er kalt store deler av året, men vi har blitt velsignet med en naturgitte fordeler. Det viktigste er 100% fornybar og rein energi til en kostpris på mellom 5 og 20 øre per KWh. INGEN land har noe lignende. Industrien og det norske folk bygde ut dette kraftsystemet og det er betalt av oss gjennom avgifter og skatter. La oss bruke systemtenkning for å avdekke den egentlige årsaken til kraftkrisen som nå rammer landet og folket vårt. Systemet består av tre delsystemer. Det tekniske, det økonomiske børssystemet og det politiske styringssystemet.

 

Det tekniske kraftsystemet består av rennende vann som skyver turbiner i enorm hastighet og som igjen skaper elektrisk energi som strømmer gjennom kobberledninger. Vannstrøm ble til elektronstrøm. Tidligere kunne man ikke frakte denne elektriske strømmen over store avstander. Derfor ble fabrikkene lagt tett inntil fossekrafta (som Årdal og Rjukan) seinere kunne man frakte strømmen over lengre distanser, men dette innebærer også tap på veien i form av motstand i ledningene. I dag reduseres dette tapet av transformator teknologi. Krafta distribueres ut på ett sammenhengende transport og distribusjonsnett. Når du slår på hårføneren eller vaskemaskinen i hjemmet ditt, drives den av strøm du ikke vet hvor den kommer fra. Den kan komme fra Tokke kraftverkene, eller Mår kraftverket i Telemark, eller fra et hvilket som helst kraftverk knyttet til dette felles nettet (som vi strømforbrukere har betalt bl.a. gjennom elavgifta og nettleie).  Dette er det tekniske systemet. Ettersom dette tekniske systemet er knyttet til vannmagasiner i fjellene våre, kan det med god husholdning gi lys og varme i alle hjem – året rundt. Kostprisen for kilowatt time (KWh) er mellom 5 og 25 øre.

 

Dette tekniske systemet kan levere stabil strøm året rundt. Gitt at det er vann i magasinene. Man trenger ikke noe konkurranse mellom kraftselskapene, kun god husholdning med vannet i fjellet. Kombinert med litt utveksling med naboene. Langt mindre en masse meglere og salgsfolk som sitter mellom strømkablene og industrien eller kjøkkenet vårt. De tilfører ingen verdi. Snarere tvert om. Vi strømforbrukere må betale for tusenvis av folk som sitter og leker butikk.

 

Det økonomiske systemet leverer ingen stabil strøm. Det leverer et kostbart handelsregime med mange mennesker som kjøper og selger strøm på en kraftbørs (Nordpool). Det leverer naturligvis overskudd i kraftselskapene der politikere og næringslivsfolk tar ut gode styrehonorarer og deler ut overskudd til ulike gode og dårlige formål. De mentale modellen er at konkurranse skal gi billigere strøm, men vi ser at dette ikke stemmer med fakta. Strømmen har aldri vært så dyr og uforutsigbarheten for industrien og dermed arbeidsplasser har aldri vært større. Store deler av det politiske systemet i vårt land er markedstroende. Men disse modellene er religiøse fantasier målt mot fakta på strømregningen. POSIWID Systemet er perfekt designet for ustabil og strøm til europeisk markedspris.

 

Det politiske systemet. Fra «Ljos og kraft i alle heimar» til Nord pool og EU integrering.
For å utvikle og skape dette tekniske systemet, hadde Norge tidligere et politisk system som var knytta til dette overordna formålet. Som tidligere ordfører Håkon Årneshaugen[1] i Lardal kommune (nå Tokke) formulerte det «Ljos og kraft i alle heimar»! Dette var også regjeringen Gerhardsens parole bak den kraftutbyggingen. 20% av norske hjem hadde ennå ikke innlagt strøm i 1946. Formålet med kraftutbyggingen var klart. Stabil og sikker leveranse av kraft til alle husstander og til den kraftkrevende industrien. Industrien i Telemark og ved fjordene på Vestlandet skulle utvikles. Fra århundreskiftet var allerede vannet fra Møsvann på Hardangervidda strømmet gjennom utallige turbiner og skapte industrien, Hydro på Notodden, Rjukan og seinere på Herøya. Veier, tuneller, dammer, turbiner, rør og kabler, gravd, smidd, maskinert og formet av utallige arbeidstimer fra rallarer, fagarbeidere og ingeniører. Lokale og sentrale politikerne sikret nasjonalt og kommunalt eierskap gjennom konsesjonslover og hjemfallsrett. Utenlandske kapital grupper skulle ikke eie nasjonale ressurser. Vannet og krafta skulle være felles eie. En felles ressurs. Slik som også petroleumsressursene ble det på 60-70 tallet med mye av den samme lovgivningen. Det politiske systemet var knytta til det overordna formålet og til felles samkjøring i nettet og til nasjonal kontroll.

 

Alle gode bønder vet at det lønner seg å hogge og lø opp ved for å møte en kald vinter. Vi lagrer poteter og frukt i kjelleren og passer på at det er tilstrekkelig hvis det kommer en skikkelig kald vinter.  Hvorfor er det lite vann i magasinene nå? Selvsagt kan det skyldes en tørr sommer. Men da må vi spørre, hvorfor de da tappet vann og solgt 9 Terrawatt før en potensiell kald vinter? De har tappet vann tilsvarende nesten et helt års normalforbruk i i norske hjem.  Å snakke om manko i magasinene og «tørt år» er en himmelropende frekkhet.

 

 

 

I vår system analyse må vi derfor tilbake i tid for å finne når dette skiftet i formål fant sted.  Dette skjedde gjennom den gradvise forsterking av markedstenkningen gjennom 80-tallet (høyrebølgen) og manifesterte seg i 1991 i vedtak om opprettelsen av kraftbørssystemet og senere kobling med kraftkabler til kontinentet. Vi har fått et markedssystem som «ødelegger vårt folk». Dr. Deming skrev i «New Economics» om fordelen ved monopoler. Store stabile virksomheter som er godt ledet og drevet, der de ansatte kobles på det nyttige formålet. Og der alle menneskene mobiliseres til kontinuerlig forbedring og «gleden ved å lære». Både kraftsystemet og sykehussystemet og andre felleskapssystemer må frigjøres fra «De to onde tvillinger».

 

 

God jul og godt nytt år til alle!



[1] Fra boka med samme tittel av Ragnar Lurås. (Telemarks Magasinet 2006)



[i] Senge, Peter M. (1999). The fifth dicipline, Innledning til den femte disiplin. Se også Deming, W. Edwards (1994). New economics. MIT Press.

Legg til din overskrift hercce

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.