FOREDRAGSHOLDER TIL LOS KONFERANSEN – ANDERS ÖRTENBLAD
jun 12, 2020
TEKST: ANDERS ÖRTENBLAD,
PROFESSOR I ARBEIDSLIVSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I AGDER
«Den lärende organisasjon» har under de senaste decennierna varit ett «ideal» for många organisasjoner, ikke minst i Norge der Kunnskapsdepartementet sagt at alle bernehager og skoler i Norge skal bli lärende organisasjoner. Det är något positivt och «fint» att vara en «lärande organisasjon». Samtidigt är det inte enkelt att säga vad en specifik organisasjon/bedrift burde gjöre/ha implementert for a kunne kalle seg en «lärende organisasjon». Hvis bare noet av allt det som «lärende organsiasjon» kan betyda behöver vare implementert så ville sannolikt alleorganisasjoner/bedrifter i hele verlden leva upp till de satte kriterierne. Hvis en i stedet skulle kreve at allt det som «lärende organisasjon» kan betyde må vare oppfyllt, då ville vedlig få – om noen – organisasjon/bedrift (spesiellt i visse bransjer) noensinde kunne leve upp till kriterierne, seden ikke allt er relevant eller ens muligt at implementere og praktisere i visse bransjer.
Derfor finns det annledning at kikk på og utvilke rimlige krav på organisasjoner/bedrifter som önsker å bli og kalle seg «lärende organisasjoner» for spesifikke bransjer. For eksempel, det er ikke sikkert – ikke ens trolig – at det som rimligen kunne kreves av et sykehus (som en lärende organisasjon) er detsamme som kunne kreves av en byggebedrift, en butikk eller en opplevelsespark (som en lärende organisajon). Resultatet av sådan forskning ville bli et antall «kontekstualiserte standards» med tydelige kriterier for ulike bransjer og de organisasjoner/bedrifter i respektive bransje som önsker å bli (og kalle seg) en «lärende organisasjon».
Anders gir eksempel på noen ting som kan vare forskjellig mellom ulike bransjer, og forteller om hvordan utvikling av sådane «kontekstualiserte standards» kunne utvikles.