Forfatter: Bjarne Berg Wig

Vi er ikke omgitt av «idioter» som er en populær foredragstittel for tiden.
Vi er omgitt av genier. Problemet er at de fleste hverken ser det eller tror det.   Gradvis har vi blitt vevet inn i en forestilling om at vi må «å bli lært». At vi må bli styrt eller veiledet. At vi må følge instrukser som noen eksperter har utarbeidet. Hvis vi søker på ordet læring på internett, finner vi stort sett bilder av lærere som lærer bort, de underviser. Elevene blir lært.  Læreren underviser, eleven blir undervist.

Under dette ligger et grunnleggende negativt syn på mennesker.

Denne forestillingen er farlig og falskt. Bare se på deg selv: – Hvordan lærte du å gå? Ble du lært? Nei. Du lærte det fordi du ville. Fordi ditt indre jeg sa «jeg vil mestre dette!». Du lærte det gjennom utallige mislykka forsøk. Eller – hvordan lærte du ditt første språk? På samme vis.

 

Den toneangivende eksperten på kvalitetsledelse i det forrige århundret W. Edwards Deming skrev:

”Folk er født med en naturlig egenskap for å lære”.

Og fortsatte:

«Godt lederskap hjelper oss til å dyrke disse positiv medfødte egenskaper ved folk»[i]

 

I dag står vi midt oppe i de største endringene i menneslektas historie. Vi står midt oppe i en ny teknologisk revolusjon som vil endre alt. Tingenes internett, kunstig intelligens og en fabelaktig mengde andre teknologiske gjennombrudd. Med denne teknologien og kunnskapen kan vi automatisere og fjerne mange unødvendige og kjedelige jobber og vi kan gi milliarder av mennesker et bedre liv. Det vil gjøre det mulig å skaffe kunnskap i sann tid for å fjerne sløsing, få til bedre flyt og samspill mellom mange ulike fag og funksjoner, det kan bidra til at vi kan få til en sirkulær økonomi der det vi tar ut fra naturen går tilbake uten å ødelegge den. Forskning og kunnskap akselereres og dobles i et tempo aldri før i historien.  Alle vettuge mennesker vet at vi må fundamentalt endre hvordan vi bruker de begrensa og felles ressursene jorda har. Og vi må endre fordelingen slik at den rikeste 1%-en ikke stikker av med mesteparten av alt.  

Vi har en formidabel mengde grensesprengende teknologi og kunnskap på den ene siden, og store fundamentale oppgaver på den andre siden.   I tidligere tider var utvikling av teknologi kostbart og tidkrevende og ble ofte knyttet til store statlige eller private organisasjoner. De raske endringene i dag er ikke bare hva som utvikles i stort tempo, men hvem som utvikler. Når ting blir digitalt, kan utvikling gjøres av hvem som helst, hvor som helst og rimelig. Rundt om i verden sitter utviklere, forskere og ungdom på campuser og i hyblene og utvikler lærende felleskap.  Vi ser konturene av en visjon for en bedre verden.

 

Melodien i et hvert menneske og Landet Som Skal Bli. 

Som kulturpersonligheten Erik Bye formulerte det;  vi må «be om kursen mot Landet Som skal Bli». Han formulerte det så vakkert: – ”Det finnes en melodi i et hvert menneske. Å fremelske den er å arbeide for kultur”.[ii] Dr. Russel Ackoff[iii] kalte en slik fremtidsvisjon, «tenkningens hellige gral». Denne oppgaven må ikke låses inn i fastlåste og utdaterte politiske dogmer, men handle om et lærende samspill mellom vanlige folk og forskning.  

 

Lærende eller styrende organisasjoner, og «bullshit jobbene»

Når vi mennesker skal få til noe de ikke kan klare som enkeltindivider, lager vi organisasjoner. Mangfoldet av organisasjonene enten utvikler menneskene og utnytter alles talent eller de er har blitt et fengsel for dem.  Et av dagens største hinder for utvikling av bedre samfunn og bærekraftig samspill med naturen, er organisasjoner som vil kontrollere og styre menneskene basert på mål og kunnskap som bare tilhører noen få. Dette «fengselet» hindrer folk å lære og utvikle både seg selv, produkter og tjenester.

Samfunnsforskere har de siste åra fått øynene opp for de skadelige sidene ved hvordan vi organiserer arbeid i vår del av verden. Ansatte rapporterer at jobbene deres blir stadig mindre meningsfulle. 37 prosent av alle briter mener jobbene deres[iv] ikke gir noe «meningsfullt bidrag til verden». I Nederland sier 40 prosent at jobben ikke har grunn til å eksistere. Trenden er tydelig i kontorbyråkratiet. Halvparten av amerikanske kontorarbeidere[v] sier de ikke finner «mening eller betydning» på arbeidsplassen, mens en global undersøkelse hevder at bare 13 prosent av alle ansatte faktisk liker jobben sin.

I den nye boka Bullshit Jobs: A Theory spør antropologen David Graeber om hva som ligger bak disse talla – og om bakgrunnen for veksten av jobber som er så komplett meningsløse eller skadelige at selv ikke de som har dem kan forsvare at de finnes.   

 

Dette er naturligvis et nøkkelproblem at folk flest ikke har makt. De får ikke bestemme over sitt arbeid og i fritiden (smak på ordet fritid!) blir man foret med uendeligheter av såpeoperaer som er lysår unna folks hverdag. Uendeligheter av kjendis hysteri, konkurranser der man stemmer hverandre ut. Folk blir underhold, men passive.

Når vi fra vi var små hele tiden har «blitt lært», «blir underholdt», eller gjort til passive konsumenter tas vi gradvis fra vår verdighet. På jobben skal vi følge instruksene (både gode og dårlige rutiner uten å protestere).  Gradvis ruster og forvitrer den læringsmotoren vi hadde da vi lærte å gå og vårt første språk.

 

Lederen av konsernet Semco i Brasil, Ricardo Semler arvet en strengt autoritær og kontrollenede bedrift av sin far[vi]. Gradvis oppdaget han at det største hinderet for utvikling av gode produkter og dermed lønnsomhet, var maktutfoldelse, detaljstyring og kontroll.  Gjennom noen tiår fjernet de disse hindrene og åpnet opp for virkelig medbestemmelse.  All informasjon ble åpnet, arbeiderne planlegger og utvikler produksjonen, bestemmer sin egen lønn.  Han skriver «Vi har fått en døende bedrift til å blomstre, hovedsakelig ved å nekte å skusle bort vår viktigste ressurs, nemlig menneskene».  Produktiviteten ble syv-doblet, fortjenesten ble femdoblet.  Semler skriver videre: «Vi tror rett og slett ikke at ansatte har interesse av å komme for sent, reise tidlig hjem og ellers gjøre så lite som mulig for å få det maksimale beløpe som fagforeningen deres kan klare å lokke fra oss. De samme menneskene oppdrar tross alt sine barn, er medlemmer av foreldreforening, velger borgermestere, guvernører, senatorer og presidenter. De er alle voksne. Og i Semco behandler vi dem som voksne. Vi stoler på dem. Vi forlanger ikke at de ansatte skal be om tillatelse på å gå på toalettet, eller lar dem bli ransaket av sikkerhetsvakter når de går hjem for dagen. Vi passer på å ikke gå i veien for dem og lar dem få gjøre jobben sin»

 

Hva må gjøres? 

Den historiske epoken med autoritære og styrende organisasjoner er i ferd med å ebbe ut. Det vil gå ennå mange tiår, og kanskje kommer sterke tilbakefall. Men sakte men sikkert utvikles bedre bedrifter, kommuner og lokalsamfunn. Kompleksitet, raske forandringer og tilpasning til naturens tåleevne krever at vi gjenskaper det Dr. Deming kalte «gleden ved å lære».

 

Det starter med å slutte å tro at vi er omgitt av idioter. 

 

Referanser: 

[i] Deming, New Economics 1994

[ii] Asbjørn Bakke. Biografien om Erik Bye (Aschaug forlag)

[iii] Se video på YouTube: https://youtu.be/EbLh7rZ3rhU

[iv] https://yougov.co.uk/topics/lifestyle/articles-reports/2015/08/12/british-jobs-meaningless

[v] https://www.weforum.org/agenda/2017/04/why-its-time-to-rethink-the-meaning-of-work/

[vi] Ricardo Semler Maverick, Den nye vei