«Hva tenker du på når jeg spør deg om hva lesesirkelen vår gir oss ?» spurte jeg mine to lesevenner forleden.

For like godt å ta oppsummeringen først som sist – her er de umiddelbare svarene :

  • Vi lærer mye
  • Innholdet sitter bedre når vi diskuterer det vi har lest
  • Vi har ulike perspektiver på det vi leser, og fanger opp ulike ting
  • Vi får lest mer enn vi ellers ville ha klart
  • ..og så er det veldig sosialt og hyggelig !

Da jeg ble spurt om å skrive noen refleksjoner om lesesirkelen vår, begynte jeg naturlig nok å tenke tilbake – hvordan oppsto den egentlig, hva er det som gjør at den betyr så mye for oss, hva fungerer bra og hva kan bli bedre ?… For å si det som det er….jeg husker ikke helt HVORDAN den oppstod, eller hvorfor det ble akkurat oss tre.

Jeg oppdaget boken «The fifth discipline fieldbook»  (Peter Senge m.fl) via gode nettverksvenner, den skapte interesse etter at jeg hadde lest «The fifth discipline» og blitt veldig interessert i læringsdisiplinene. Mer eller mindre tilfeldig avtalte vi å forsøke å lese «the fieldbook» sammen. For de som ikke kjenner til den, er det en solid bok på 572 sider. Vi stykket opp elefanten, og leste noen kapitler mellom hvert møte.

Møtene våre har vi stort sett med ca 2-3 ukers mellomrom. De blir avtalt fra gang til gang, og holdes vanligvis hos den ene av oss som er lokalisert midt mellom de to andre rent geografisk. Ganske raskt oppdaget vi at boken ga oss mange aha opplevelser. Sett i ettertid tror jeg at det at vi leste den sammen forsterket disse «åpenbaringene» ganske mye.

I praksis fungerte det slik at vi leste hver for oss – funderte på egenhånd, streket under ulike avsnitt, og noterte oss tanker –  gjerne knyttet til erfaringer i egen bedrift. I møtene diskuterte vi oss gjennom det vi hadde merket oss, og delte åpent om egne erfaringer, både positive og negative. Vi kommer fra tre ulike bedrifter og bransjer, og har relativt ulik bakgrunn yrkesmessig. Det gir oss ulike perspektiver, som er berikende å få del i. En tillit og fortrolighet i gruppen ble etablert helt naturlig fra starten, og var en forutsetning for å kunne dele åpent.

De som har lest «the fieldbook» vet at ikke alle kapitlene er like intuitive. Vi brukte mye tid sammen for å forstå innholdet grundig. I mange tilfeller avtalte vi å forsøke å gjennomføre noe av det vi leste om i hver våre bedrifter, og delte erfaringene i etterkant. Dette var spesielt lærerikt. En del ganger oppdaget vi at noe av det vi hadde tenkt at vi forsto da vi leste det hjemme, egentlig ikke var forstått likevel. Jeg er ganske sikker på at utbyttet hadde blitt vesentlig mindre om jeg hadde lest boken på egenhånd. I noen tilfeller valgte vi å oversette modeller eller annet til norsk – det avdekket flere ganger at vi ikke hadde forstått innholdet så godt som vi selv trodde.

Det å gå såpass i dybden på det vi leste gjorde det nødvendig å by på oss selv, utfordre egen tenkning, og vise ydmykhet og nysgjerrighet i forhold til forståelse og mangel på sådan. Kanskje derfor utviklet det seg raskt et nært og fortrolig vennskap som i dag, 3 år etter starten, bare har vokst seg dypere. Gjennom de siste årene har vi lest 7-8 bøker sammen. Noen mer lettleste enn andre, og de er lest og diskutert med ulik grundighet. «the fieldbook» ble «den røde boka» for oss, og følger oss stadig, både i jobbsammenheng, og i forbindelse med andre bøker vi leser.

Det høres muligens i overkant nerdete ut, men vi valgte faktisk å lese «the fieldbook» en gang til sammen, to år etter første gang.Det var en lærerik opplevelse å oppdage hvor forskjellig vi leste og forsto den etter at det hadde gått noe tid, og vi både hadde lest, lært og utviklet tenkningen vår videre i mellomtiden.Erfaringsmessig har de «tyngste» bøkene gitt oss mest utbytte, i forhold til det å lese sammen eller alene. Det å jobbe grundig med stoffet, og bruke tid på å forsøke å forstå og anvende det vi leser forsterker læringen.

«Metodikken» vår utvikler seg stadig, og vi forsøker ulike innfallsvinkler. Den siste tiden har vi hatt stort utbytte av at vi hver for oss lager et refleksjonsspørsmål fra hvert kapittel, som vi så diskuterer når vi møtes. Det er lærerikt å reflektere over HVA som er viktigst å få fram i det vi har lest, og ikke minst hvor forskjellige spørsmål vi lager, utfra våre ulike synsvinkler.

Det å lese sammen med de samme folkene over tid har en verdi i seg selv, har det vist seg. Det vi har lest før påvirker vår forståelse av nye bøker vi leser, og det øker utbyttet at vi kan diskutere bøkene utfra en felles leseerfaring. Nylig har vi fått inn to nye medlemmer i gruppen, det har vært veldig positivt, og vi ser fram til gode diskusjoner med dem om de neste bøkene vi skal lese.

Hvordan velger vi nye bøker ? hmm..ja, si det. Det har på en måte grodd litt fram underveis, og forslag har kommet fra alle i gruppen. Nysgjerrigheten vokser jo mer vi leser..

Så om du spør oss tre år fram i tid om hvordan det gikk med denne lesesirkelen – så tror jeg svaret vil være at joda, den lever i beste velgående! 

Av Sofie Elise Ringen – HR-sjef og Lean Coach Kristiansand Dyrepark, Styremedlem Los Norge.